For noe tiår siden pleide godt voksne folk sine aldrende foreldre, før de stille gikk bort.  I dag, i 2018, er alt snudd på hodet.  I dag pleier godt voksne folk sine barn fordi barna sliter med sykdom.  Enkelte opplever at de mister et barn nærmest før det har smakt på livet.  Er det slik det skal være?  Hva har industrien med dette å gjøre?

Bilderesultat for syke barn

Dette kapitlet kan kanskje oppfattes som litt destruktivt.  Husk da at vi mener ikke at alle foreldre har mislykkes i å oppdra og ta hånd om sine egne barn.  Det finnes fortsatt svært mange gode oppegående foreldre og  også mange dyktige lærere og pedagoger som oppnår gode resultater!  Vi skriver  derimot om tendenser i Norge, i verden.  Noe er åpenbart galt!    Om det ikke handler om mennesker i seg selv, så er det noe i systemet som ikke fungerer!  Vi har noen tanker om det.  Senere i bloggen vil vi gå enda dypere i de bakenforliggende årsaker.  Følg med!  (Oppdatert 15.12.2018  –  oppdater siden før du begynner å lese!)

Underholdningsindustrien designer og produserer barnetv og er faktisk med på å forme våre barns tidlige leveår.  Anita og jeg husker vi satt foran tv på 70 tallet og så pålivet på saltkråkan‘, ‘Pippi langstrømpe‘, ‘lekestue’, ‘bjørnen Coralgologmumitrollet‘,  ‘Pelle parafins bølgeband’ og sikkert enda flere serier. 

Bilderesultat for pippi langstrømpe

 Alt gikk sakte, ser man det med dagens øyne var det kanskje gørr kjedelig.  Men det var rent og godt, det var ingen ting som skremte oss barn.

Den eneste serien vi og mange flere fikk litt varige men av, var ‘skrekk‘ barnetvpompel og pilt.’  Egentlig ganske så uskyldig, men allikevel så skremmende. 

Bilderesultat for pompel og pilt

   

Poenget vårt? Det kommer her;  I dag serverer industrien barna våre vold, okkultisme, skrekk og surrealisme i en rasende fart av bilder og lyder.  Når pompel og pilt gjorde de sarteste av oss noe engstelige på 70 tallet, hva tror du dagens barnetv gjør med et barnesinn? Kanskje ikke i dag, men om noen år?  Ser du sammenhengen når du tenker i litt større perspektiv; – tv / underholdning, forventningspress fra foreldre og skole, mobbing, følelsen av å være annerledes og ikke forstått, følelsen av å være avvist fra foreldre som aldri har tid til å være mentalt til stede for barna, wi-fi produkter som nærmest gror fast på kroppen til barna?

Når vi først snakker om barn og trådløs teknologi;  Om vi er våken for at barn ikke bør ta eller kan ta stilling til dette selv siden de verken har oppbygd skjelneevne eller erfaring, er det da greit at vi overlater denne problemstillingen med mobiler, nettbrett og lignende til dem siden de ønsker det selv? Kanskje vi da i samme slengen skulle gi barna våre tilliten til at de selv velger når når de skal debutere seksuelt,  med alkohol, bilkjøring og kanskje det å gifte seg i samme slengen? Vi må jo stole på at barna våre tar rette valg?   Jeg  håper du bevarer roen når du leser dette, alt dette dreier seg tross alt bare noe så uvesentlig som fremtiden til barna dine og deg selv!  Unnskyld, det er nesten upassende å spøke om slike alvorlige temaer!

  Har du barn, bør du absolutt lese Del 4.9  Automatiske strømmålere – AMS – «Smartmålere»   og Del 4.9b)  5G – Et enda mer skadelig trådløst nettverk!  når de legges ut i løpet av en uke eller to.  Har du lest hele bloggen, vet du nå hvordan dette påvirker adferden til barna dine negativt!


 Er det egentlig rart at det blant unge er en eksplosiv økning med depresjon, rus, psykiske problemer og overvekt?  Bilderesultat for ung depresjonJeg kjenner en smerte og en harme inni meg når jeg sitter og skriver dette.  Jeg, en enkel mann i femtiårene uten noe fullført utdannelse, som har vært psykisk og fysisk syk nesten halve livet…………… tar jeg feil når jeg skriver dette?  Jeg skriver bare om mine egne  vonde erfaringer med mye sykdom og oppløste forhold.  Selvfølgelig sammen med min kjære Anita. Det gjør vondt og det smerter enda mer når vi vet at alt dette kunne vært unngått om vi bare hadde vært litt mer bevisste.  Hvorfor har vi blitt mer bevisst?  Fordi vi har lest denne bloggen grundig, rettere sagt – Anita og jeg har sittet rundt kjøkkenbordet, i bilen, ligget i senga før vi har sovnet –  grublet og diskutert nøye alt det vi har skrevet.  I håp om å knekke noen koder, i håp om at vi en dag kan reise oss igjen.  Vi har begynt å reise oss igjen og det er vi glade for.  Men det er allikevel vondt å legge merke til det raske forfallet blant både den yngre garde og også blant godt voksne.  Hele familier kollapser så fort nå at vi har ikke ord for det!  Hvorfor skjer dette egentlig? 

«Hvorfor rakner så mange familier nå?»   

Hele infrastrukturen i et hvert samfunn bygger på sterke familier.  Men det virker allikevel som om det er få voksne ser at det enorme presset media og arbeidslivet kjører på oss, sløver oss ned og setter vår egen evne til å handle resolutt, ut av spill. Det gir dårligere livskvalitet, det fjerner bevisstheten av hva som er viktig i livet.  Når du ser alle familiene som går i oppløsning nå, barn som får nye steforeldre nærmest annet hvert år nå, og som må flytte frem og tilbake mellom selvopptatte foreldre som ikke ser barnas beste oppe i all galskapen, tenker du ikke at det er på tide å stoppe litt opp og stille noen spørsmål?   Her på sørlandet sier man gjerne;  «det går så bra»  uansett hvor vanskelig livet er.  Man bør alltid være ærlig mot andre, men kanskje også mot seg selv?  Det hjelper liksom ikke så fortelle seg selv at alt går så greit når tenåringen kjøres hjem av politiet eller ambulanse etter en tur på rus.  Eller?

Se på ungjentene, kunstige øyevipper, extension, restylane i leppene, kunstige øyebryn, botox… alle er blitt så……….. ‘pene‘!  Så bra, for det hever jo selvbildet og selvfølelsen til disse unge usikre jentene, eller?   bilde av reklamejenteTrendene forteller de unge at de må se sånn og sånn ut for å være kule.  For ikke å snakke om deres seksuelle identitet!  Det er blitt populært å være homofil og lesbisk blant de unge, det er liksom «i tiden» å være det?  Ja, man må jo følge med i timen og være der det skjer!  Eller?  Er disse ungdommenes foreldre like kule og skifter sin seksuelle identitet? Nei, de har vett nok til å se på dette som et fenomen, de har nok livserfaring til å vite at dette fører bare vondt med seg.  Svært få voksne skifter identitet fordi en eller annen sexmote seiler opp i horisonten.  Saken er at ungdommen blir bare mer og mer usikre, de mister litt av seg selv fordi de skal være en annen person enn det de egentlig er.  Selv det å smile riktig er visst blitt viktig for mange unge, å ha det de kaller et ‘selfy-smil‘. Bilderesultat for selfie photoAlle er derved blitt så like, de nærmest masjerer i takt mot sin egen undergang – uten mulighet til å ta tak i sitt eget liv – for det har ingen lært dem!   Sannheten er vel at folk generelt aldri har vært mindre bevisst enn nå i 2018, skylappene henger tungt og  vi vet vel egentlig ikke lenger hva som er gode verdier eller lykke enten vi er barn eller voksne. Altså en hyggelig prat rundt kjøkkenbordet uten sms, mms, nettbrett, laptop, bluetooth, de riktige klærne, den riktige utdannelsen, den riktige inntekten, ect.


Trenger egentlig barn å ha lærevansker, konsentrasjonsproblemer og identitetsproblemer?  Skoleverket er utformet slik at de som har lett for å lære blir sett på som talentfulle, barn med lærevansker blir sett på som ikke så flinke, kanskje litt uoppdragne, de fortjener liksom ikke like mye oppmerksomhet som de flinke. Ok, det har blitt mye mye bedre de siste tiårene, barn med problemer får mer oppfølging. Men allikevel; hvorfor stuper den fysiske og mentale helsa nå til alle unge, også de «flinke«?  Sannheten er at det er en radikal forskjell på barn og voksne i forhold til motstandskraft mot alle former for miljø, forgiftninger og mangler.  De unge har et raskere stoffskifte  og en hjerne som ikke er ferdig utviklet.  Dette gjør dem mer sensible for alle de momentene som ligger til grunn, vi snakker om summen av alt, summen av alt det som påvirker barna våre kognitivt og biologisk.  

Bilderesultat for miljøgifter

Husker du hva vi skrev i Del 2.7. Forgiftninger i miljøet!?   Forskeren Einar Flydal skrev  i sitt innlegg blant annet dette;

«…..understreker at selv lav eksponering for hver enkelt av en rekke miljøgifter i doser som enkeltvis virker ganske ufarlige, ser ut til å gi vesentlige skader når miljøgiftene opptrer samtidig. Det er samlet effekt som teller. 

Undersøker man virkningen av én eller to gifter om gangen, finner man altså ikke ut av slikt: da vil man ofte finne at ingen av miljøgiftene gir signifikante utslag, eller henge seg fast i enkelte, som bare er én av flere som virker. Klein & al nevner f.eks. at dieselpartikler kan sette orienteringsevnen ut av spill nettopp ved å forstyrre signaleringen i nervebanene.

Slik tenkning er viktig. Den passer med miljømedisinernes generelle forståelse av hvordan miljøgifter – og andre stressfaktorer, f.eks. psykiske såvel som infeksjoner – virker i samspill: Jakten på én-faktor-forklaringer blir lett fordummende. Virkeligheten er langt mer kompleks.  Hele stressor-begrepet hviler nettopp på denne tanken om at der kan være én, få eller flere belastninger, og at fram til et punkt går alt greit, men så er «begeret fullt» av mange små bidrag og renner over. Først da kommer reaksjonen.»

Bilderesultat for summen av altResultatet har blitt at vi – spesielt barna våre – tåler mye mindre enn før, fordi summen av alle forgiftningene blir ufattelig mye mer utslagsgivende enn èn forgiftning i seg selv.


Småbarnsforeldre gir  også ofte uttrykk for at de er så slitne! Så får de gjerne høre at ‘det er normalt å være helt på felgen når man har små barn.  Slapp av, det er helt normalt! Det er så feil som det bare går an! Ja, det er vanlig for mange, men høyst unødvendig og unormalt! Det finnes mange eksempler på eldre mennesker som har vært vitale og sterke hele livet, også i perioden med sine små barn, og de er fortsatt sterke i en alder av kanskje 80 eller 90 år.  Når to foreldre i dag sliter med en unge, hvordan tror du de klarte det for hundre år siden når de hadde ti unger hengende rundt halsen?  Vi bare spør!   Dette er derfor et iscenesatt bedrag som fortsatt hjemsøker de fleste småbarnsforeldre,  de har nok med å klare dagens plikter, de orker ikke å tenke noe dypere over dette. Bilderesultat for slitne foreldre

Anita og jeg har ofte litt satirisk snakket om hvor friskt et barn vi ville fått hvis vi anvendte alt det vi nå vet på vårt nyfødte barn.  Selvfølgelig bare et tankeeksperiment.  Men poenget er at hadde vi hatt muligheten til å gi barnet vårt det vi skriver om, og i tillegg beskyttet det mot all verdens negativ påvirkning fra et gjennomført skadelig samfunn, ville barnet fungere som alle andre oppegående barn og sannsynligvis passere dem fordi også «såkalte» friske barn er også forgiftet.  Det ville også fått gode karakterer fordi barnet ville ha hatt en sunn og sterk kropp uten vitamin- og mineralmangler. Bakdelen hadde vært at vi måtte ha sagt «neitakk!» til svært mye av det som er pålagt småbarnsforeldre. Tror du at helsekontrollen for småbarn, barnelege, barnehage, barneskole ect. hadde tillat dette?  Hva tror du hadde skjedd?   Vi hadde sannsynligvis fått besøk av to voksne damer fra barnevernet som hadde invadert privatlivet vårt og gitt oss følelsen av at vi ikke er en god mor eller far.  Vi hadde kommet under oppsyn, blitt gransket og kanskje mistet vårt eget barn til en fremmed familie, kanskje i et annet fylke.  Helt til fosterfamilien selv takket nei til barnet vårt fordi de gikk fra hverandre eller hadde andre store problemer fordi de blindt fulgte «mainstream.»  Ikke gøy å tenke på!  Men det er gøy å tenke selv!Bilderesultat for mainstream


Noen tanker om hvordan enkelte tenker om årsaken til at barna våre kollapser;  For eksempel  tanken om at vi er kommet så langt unna skapelsen og fullkommenhet, at folk selvfølgelig derfor er blitt så syke.  Vi har en fast overbevisning om at vi er et produkt av intelligent design, men tanken om det er bare helt latterlig.  Ja – vi er nok ufullkomne og fulle av feil, men det er uansett miljøet vi befinner oss i som gjør oss syke, selvfølgelig med unntak.  Noen få er arvelig disponert belastet, det har det alltid vært, men alle er og blir belastet og syke fordi miljøet påvirker oss.  Det blir som med gullfisken;  skift vann i bollen og du vil se en fisk som kommer seg, logrer med halen og lever lenge.  Heller du i masse «medisiner» i akvariumet, da vet du hva som skjer.  Er du med?  Hvorfor har  kona mi og jeg fått igjen energien og roen i kroppen vår siste året, i en alder av 52 år og etter at helsa vår «var i fritt fall?»  Tror du det er tilfeldig, kanskje placebo?  For oss er ikke dette lenger bare en påstand, det er absurd!  Så, forelder;

  • hvis du har barn som er syke – ikke gi opp! 
  • Er du sliten av at barna dine ikke får til livet?  Du er ikke alene om det – men fatt mot!
  • Er du i ferd med å miste grepet?  Ta i så fall til deg kunnskap og begynn å stille spørsmål!
  • Har du frem til nå, kun fulgt «mainstream» –  våkn opp av søvnen!  Vi har klart det, det vil du også!  

Neste innlegg handler om noe som absolutt alle i Norge rammes av akkurat nå!  Vil du gjøre oss tjenesten å dele det kapitlet med venner på Facebook når vi legger det ut? 

Tusen takk!

 

Ikke glem å sjekke OPPDATERINGER!

 Tilbake til          INNHOLDSFORTEGNELSE

 

   På gjensyn!   Anita og Johnny