(Oppdatert 22.05.2018  –  Oppdater siden igjen før du begynner å lese!)

På slutten av 80′ tallet var jeg (Johnny) en glad og frisk ungdom.  Jeg var glad i naturen og var ofte på fjellturer sammen med venner.  På bildet sitter jeg utenfor Stavalihytta, en av mange hytter  Hardangervidda som Norges turistforening anbefaler for folk som setter pris på naturen.  

Vi gikk ofte fra hytte til hytte.   Det var en god tid med mange gode minner! Men det forandret seg gradvis med alle pillene jeg fikk foreskrevet av fastlegen min.

Jeg begynte med antidepressiva da jeg var tyve år, i 1990.  Det var Seroxat, noe jeg gikk regelmessig på i flere år.  Da jeg til slutt mistet håpet om at det ville hjelpe meg, begynte jeg på andre medikamenter og sånn fortsatte det sammenhengende de neste ca. tyve årene.  Tyve år med mental lobotomering som gav meg ‘flate‘ følelser, en slags mental ‘vakumfølelse‘. 

Hva har vært et av kjennetegnene på min lidelse?  Mangel på å forstå konsekvenser for ting jeg sa og gjorde, dessverre.  Det er mye som skulle ha vært ugjort og usagt i sosiale settinger. Hva har skjedd, spesielt nå siste året med avgiftning og store mengder vitaminer, mineraler,  økologisk kaldpresset fett og andre ting?  Hjernen min er ‘kommet tilbake’ for fullt, noe Anita og flere andre har kommentert seg varme på.  Nå er det mulig å stoppe opp underveis og vurdere det man selv sier eller gjør. Deilig!  Men litt flaut å si det; Anita har flere ganger tidligere sagt at hun aldri har sett en mann med dårligere konsekvensvurdering og konsentrasjon.  Nå, i 2018 sier hun noe helt annet; ‘du er nå blitt den mannen jeg så bak masken din, da jeg traff deg i 2012‘.

De ordene har varmet hjerte mitt!  «Takk, Anita, du gav meg aldri opp!»

På en måte blir mine egne erfaringer med 20 år i psykiatrien (og også Anitas like lange erfaring) nå enda sterkere kost, når vi vet følgende:

 

 

 

  • Disse medikamentene har tatt fra oss og også titusenvis av andre unge mennesker muligheten til å bli stødige voksne mennesker og få den respekten og tilliten unge mennesker trenger så sårt.
  • Medikamentene har tatt fra oss og utallige andre, mulighetene til å få en god jobb med faste, gode inntekter – og dermed også tap av fremtidige pensjonspoeng.
  • Konsekvensene av mange års bruk av disse giftene har vært at både mitt og også Anitas første ekteskap ble oppløst.  Mange opplever dette.
  • Navnet vårt har blitt svertet på grunn av feil type behandling.  Det har gjort oss sykere, ikke friskere.

Følgende er litt om våre egne erfaringer sammen med noen gode poeng Anita fant i noen bøker:.

I hjernen er det forskjellige sentre, blant annet et senter som jobber med vår evne til å  oppfatte, analysere eller vurdere situasjoner som kan få mulige konsekvenser for oss hvis vi velger feil.  Dette senteret utvikler seg gjennom tenårene og er fullt utviklet når vi er i midten av tyveårene.  Ja, da ligger det kanskje noe i uttrykket;  ‘å finne seg sjæl, noe man gjerne gjør i den alderen.  Svært mange unge må fortelles at ting får konsekvenser, egentlig er dette bare naturlig selv om vi voksne kan irritere oss over barn og unges ofte manglende evne til å vurdere ting selv.  Noe som var litt sjokkerende å høre, var da Anita leste boka;  ‘Hjernen er stjernen!‘  av Kaja Nordengen.

Mesterlig om hjernen | Tidsskrift for Den norske legeforening

/sites/tidsskriftet.no/files/2017--T-16-0967-01-Anm.jpg  Bilderesultat for hjernen er stjernen anmeldelse

 

 

 

 

 

Det sto blant annet at hvis man begynner med syntetiske medikamenter i tidlig ung alder, vil ikke dette senteret i hjernen som har med konsekvens-tenkning å gjøre, få tid til å utvikle seg ferdig.  Resultatet blir at man i voksen alder ikke så lett ser konsekvenser!  Spranget fra ‘ung og dum‘ til psykiatrisk pasient blir da ofte resultatet.  Dette kjennetegnet meg og det kjennetegner også mange unge i dag.  Flere og flere unge begynner med medisinering av denne giften. Jo flere som begynner, jo større aksept til selv å starte opp med dette vil det også bli for andre ungdommer.  Vi tror vi bare har sett starten av et stort svart ‘monster‘ som vil bygge seg større og større og som etter hvert vil bidra til enda mer blind vold og drap og selvmord blant unge mennesker.

 «hvis man begynner med syntetiske medikamenter i tidlig ung alder, vil ikke dette kontrollsenteret i hjernen få tid til å utvikle seg ferdig.  Resultatet blir at man i voksen alder ikke så lett ser konsekvenser!»


Så lenge det er for mye forskjellige giftstoffer i hjernen din, deriblant fra medikamenter,  dårlig mineralbalanse, feil omega3 – fettbalanse og feil pH i kroppen din – vil ikke hjernen fungere optimalt.  For å lage et fiktivt eksempel fra dagliglivet; det er noe ‘Ellen‘ begynner å irritere seg over hos mannen hennes, ‘Roar.’  

Bilderesultat for sint

Han går alltid inn med sko på når han skrur bil og skitten som han er, setter han flekker over alt – sier hun! Etter en tid blir den tingen voldsomt stor og viktig for Ellen, denne lille fillesaken blir nærmest hele livet hennes, hun er nærmest villig for å dø for denne saken – så sint og frustrert blir hun – han har tross alt møkket til huset hennes som hun har slitt så mye med å holde rent!  Dette blir hun selv om hun er kjent for å være ei snill og rolig dame.  

Handler Ellens problem utelukkende om mangel på selvkontroll?  NEI – det handler også om forgiftninger og mangler!

Dette handler egentlig ikke om at hun av natur er mer sint enn andre fordi ‘Roar‘ går inn med sko.  Hun mangler selvkontroll, det er det vi alle er enig i.  Men det kan også handle om ting som skjer automatisk i kroppen uten at hun tenker dypere over at dette skjer – adferd som påvirkes av årelang bruk av kjemi fra ‘legemidler‘ eller andre forgiftninger og næringsmangler.  

Vi kan også nevne følgende:  Det sympatiske nervesystemet  (wikipedia og det parasympatiske nervesystemet  fungerer opp mot hverandre.  En nettside som forklarer dette enkelt er denne:

Stress – Det perifere nervesystem | Sinnsstemninger

Forgiftninger fra farmasøytiske medikamenter er ofte forskjellige typer grunnstoffer / mineraler, tungmetaller og kjemiske blandinger som er satt sammen i en salig blanding og dermed påvirker den naturlige elektriske strømmen i cellene og cellene seg i mellom.  Adferdsmønstre, gjerne negative sådan, blir etter hvert dårlige vaner – som for eksempel å krangle med ektefellen.  Rett og slett fordi selvinnsikten blir dårligere om man er disponert for det.  Jeg er et godt eksempel på det.  Vi tenker gjerne at vi bare er sånn, men NEI, mange blir sånn fordi svært mange er svært forgiftet og har for få ‘byggeklosser‘ som kan bygge opp vår mesterlig briljante hjerne.

Folk krangler derfor ofte – ikke bare fordi de har for mye utfordringer i livet eller fordi de ikke har lært seg å kommunisere;  de krangler fordi kjemien i  cellene og dermed også hjernen ikke er i balanse.  Det vi har gjort og opplever nå, gjør at behovet for å krangle har opphørt! Vi kranglet så mye før at det gikk på helsa løs, nå snakker vi rolig til hverandre uten at temperamentautomatikken overtar fullstendig. Og vi har vært gift kun i 6 år!  Reparasjonsprogrammet i DNA vårt ligger der klart til å begynne å reparere oss,  men forgiftninger forhindrer det ofte i å fungere. Dette er et like klart faktum som at solen går opp i øst hver dag!

Det vi har gjort og opplever nå, gjør at behovet for å krangle har opphørt!


Noe annet vi har erfart gjennom denne ‘helsereisen‘ er at min overdrevne angst mot bakterier og møkk er forsvunnet. Bilderesultat for angst for bakterier Ja, i vårt blankpolerte samfunn er vi indoktrinert til å tro at alt skal være så skinnende rent.  Industrien står også bak dette bedraget.  I områder i verden hvor man lever svært tett på naturen og er såkalt ‘skitne‘ er psykisk sykdom nesten helt fraværende.  Forskere har også observert at slike befolkningsgrupper har mange ganger flere gode tarm- og magebakterier.  Både huden og magen vår må ha en viss mengde organismer for at vi skal holde oss friske.  Jeg husker selv da jeg var psykisk syk;  jeg var livredd bakterier og møkk til alles fortvilelse.  Når Anita og jeg har kuttet ut alt av psykofarmaka og gjort alle disse tingene, så har også hjernen min begynt å slappe mer av.  I dag kan jeg sette meg ned nærmest over alt uten å få angst for bakterier.  Men jeg ser dessverre flere jeg kjenner fortsatt ha disse tvangstankene, det er vondt å se på – spesielt når jeg nå vet hvor enkelt det er å gjøre noe med.  


Når det gjelder legebehandling har vi erfart at man ikke kan stole på blodprøver hos fastlegen, enkelte typer blodanalyser eller mange andre analyseformer som skal finne ut hva du mangler av vitaminer og mineraler i kroppen din. Grunnen til det – etter det vi mener – er at mange mennesker er underernærte på cellenivå.  Når de tar blodprøver hos fastlege kan det tilsynelatende se ut til at de har det de trenger av vitaminer, mineraler og andre ting i kroppen, men allikevel er de veldig syke, gjerne psykisk syke.  Jeg har opplevd dette ‘så til de grader‘ selv!  De får da gjerne forskjellige diagnoser som egentlig er litt diffuse.  Plutselig er disse menneskene blitt stemplet som psykisk syke – når de egentlig bare er feil- eller underernærte. 

Det vi har erfart, er at selv om blodverdiene er normale, er ikke kjemien i cellene normal.  Det er fordi blodet  egentlig ‘bare‘  er fraktveien for næringsstoffer ut til cellene.  Hvis ikke cellene tar opp et type mineral fra blodet, kan cellene på sikt få en mangel i forhold til det spesifikke mineralet som ikke slipper gjennom celleveggen.  I kapitlet Del 5.7. Vitaminer og MINERALBALANSEN som legges ut snart, vil vi vise deg bilder av det vi selv erfarte.  Dette er ganske så interessant!

‘Plutselig er disse menneskene blitt stemplet som psykisk syke – når de egentlig bare er feil- eller underernærte.’

Vi har erfart at  en spesialister svært ofte tillegger seg selv en enorm tyngde. De står der og snakker med dempet stemme, han/hun bruker gjerne mange ord du ikke forstår, faguttrykk du ikke forstår hva betyr.  Enkelte snakker gjerne som om de er en slags ‘helseåndelig imam‘.  En spesialist kan svært skjelden gi deg noen garantier, men strategien er lagt opp slik at du skal ‘føle deg trygg’ slik at du ikke skal stille for mange spørsmål! Gode spørsmål fra en pasient er ofte en trussel for en spesialist, fordi spesialisten følger ofte bare en prosedyre eller protokoll, en type standardbehandling hvor han slipper å tenke for mye selv.  Når man er hos legen og vedkommende eller en eller annen fagperson står der og refererer til en protokoll, så er det ofte snakk om ei håndbok rundt korttidsobservasjoner, ikke langtids-observasjoner.  De har ikke selv kommet til disse konklusjonene.

Når det har blitt brukt over tid, blir denne protokollen gjerne en slags ‘sannhet‘ i fagpersonens bevissthet.  Derfor er det for legen ikke lenger behov for å stille spørsmål, heller bare følge en protokoll eller en rutine.  I sannhet er ikke den ‘såkalte‘ ekspertise noe mer bevisst enn deg og meg! I følge dette systemet kan pasienten føle seg trygge i spesialistenes hender, men tusenvis av mennesker dør allikevel på sykehusene hvert år selv om de gjør det ekspertisen sier de skal gjøre.  Vit det!

Vi har erfart at legene er gode på det de er utdannet til; å finne en medikamentell behandling som er utarbeidet og tilsynelatende passer til de symptomene pasienten sier at han har, for så å skrive ut en resept. Kan man egentlig kalle slike behandlere for ‘leger‘ når vi vet hva  hensikten med en lege var fra starten av? 

 ‘La din mat være din medisin og din medisin være din mat’ 


Vi har erfart at hjerne-allergier er ofte vanlig hos psykisk syke som igjen skyldes forgiftninger i hjernen.   Dette skyldes ofte et eller flere tungmetaller (grunnstoff) som ikke skulle vært der eller at det er for mye av det.  For eksempel kvikksølv, bly, kadmium osv.   Anita har selv bipolardiagnosen, og det er noe psykiatrien i USA selv inrømmer – at bipolare ofte har forgiftninger i hjernen.   Det kan også være for lite av mineraler og sporstoffer, jod og zink er et typisk eksempel på det.  Men i stedet for å prøve å avgifte kroppen og hjernen, så kjører de bare bipolare pasienter enda fullere av giftstoffer i form av psykofarmaka eller på folkemunne – antidepressiva.  

Frisk av bipolar lidelse med vitaminterapi – Helsemagasinet vitenskap … 


Vi har hatt kontakt med mange typer behandlere, dyktige folk!  Men etter mye prøving og feiling som pasient og syk har det gått opp for oss at man kan ikke stole blindt på noen.  Enten vi snakker om kostholdsveiledning eller et resultat fra en lege, en behandler,  konvensjonell medisin eller en eller annen alternativ form for behandling.  Selv enkelte innen den ortomolekylære verden har etter vårt syn sine begrensninger.   De har ikke forstått sammenhengen mellom strømfrekvensene i cellene vår og  de alt for høye nivåene av elektro-magnetisk støy som hjemsøker oss alle.  (Se Del 4.)

Det vi også ofte har sett, er at behandlere som i utgangspunktet er enige og spiller på samme lag, samarbeider svært dårlig når det ‘kommer til stykket‘.  Grunnen er at at de aller fleste driver butikk!  I stedet for å lære av hverandre, så fremstår de som at akkurat det de driver med, er nok for å bli frisk.  Kommer vi til et annet behandlingssted, sier de gjerne at vi i tillegg også må ha eller bruke det og det, og de selger akkurat det vi trenger, selvfølgelig!   Men det er jo sånn vi mennesker er satt sammen – vi tror gjerne at vår egen briljante oppfatning er sannheten, at andre tar feil!  Det gjør oss egentlig litt frustrerte, og kanskje også litt mer ydmyke for at vi fortsatt har mye å lære. 

Det vi har gjort på Tormod Holts anbefaling, nærmer vi oss mål, trodde vi.  Det vi tidligere ikke skjønte , var at vi i tillegg til å ha en syk kropp som måtte leges, også hadde syke hjerner som måtte resettes.  Mange som skriver om disse tingene har ingen psykiske problemer eller særlig erfaring med dette.  Å bli friskere på kroppslig nivå er en ting – å bli frisk og sterk psykisk og mentalt, krever mer! Men allikevel; hadde det ikke vært for hans bok, hadde vi heller ikke vært der vi er i dag!  Så vi er svært takknemlige for det han viste oss, boka hans er og blir fortsatt et litterært mesterverk du bør kjøpe som en svært god start på din egen helsereise!   


Spør du Anita og meg, så mener vi at psykiatrien har en enorm blodskyld og bør kreves til ansvar for alle de ødelagte familier og de drapene som kan relateres til uvettig bruk av antidepressiva, psykofarmaka, eller lykkepiller som mange kaller det. Psykiatere og leger som fortsatt har litt integritet og ydmykhet igjen og som leser denne bloggen om våre erfaringer, burde stå åpent frem og beklage overfor folket at de har ubevisst vært med på en uvettig eksperimentering av mindreårige – unge, sårbare mennesker.  Tillitsfulle unge tar ofte ukritisk tar imot alt det de får servert av ekspertisen – voksne folk de har tillit til.

Psykiatrien har ført folk bak lyset i flere tiår ved å gi dem et falskt håp om bedring. De fleste som har vært med på dette har nok ikke forstått alvoret eller konsekvensene av disse tingene.  Men de har et samfunnsansvar for selv å se og vurdere hvordan ting henger sammen.  Når vi to og også tusenvis av andre som har ‘vært i våre sko‘ser dette, burde også høyt utdannede, friske mennesker som faktisk jobber med syke mennesker se dette enorme bedraget.  Men dessverre setter mange lønningsposen foran moralsk integritet.

Når vi vet disse tingene, får vi enda mer lyst til å formidle dette videre til mødre og fedre som opplever at de mister barna sine inn i en psykiatri som er fullstendig på villspor. Bilderesultat for psykiatri kritikk


Helt til slutt;  En  norsk psykiater vi vil nevne som har vært modig nok til å ta et oppgjør med denne bransjen, er – Marianne Mjaaland.  Hun er en norsk forfatter, lege, forsker og skribent. Mjaaland har arbeidet som anestesilege, kirurg, psykiater og journalist. I 1986 ble hun den første kvinnelige kirurgen ved Regionsykehuset i Tromsø. Wikipedia

Bilderesultat for tvang og tvil anmeldelse

Hun har modig fortalt litt om denne galskapen innen hennes egne rekker. Hun er også forfatter av boka ‘Tvang og Tvil‘. En innsideberetning fra norsk psykiatri (2017). Kagge forlag.  Applaus til henne!  Kagge Forlag AS – Tvang og tvil. En innsideberetning fra norsk psykiatriBilderesultat for tvang og tvil anmeldelse

Bilderesultat for tvang og tvil anmeldelse

 

Tvang og tvil
kr 218,00

Adlibris Norge

En annen person vi har lagt merke til som har satt ord på dette ut fra egne erfaringer, er John Virapen, en tidligere legemiddeldirektør.  Se Wikipedia:  John Virapen – Wikipedia

Han skrev en bok for noen år siden ut fra hva han selv erfarte rundt dette temaet John Virapen: «Dødelige bivirkninger». Anmeldt av Rolf Kenneth Myhre

Her får du kjøpt boka hans om du ønsker å lese ei svært gripende bok – heldigvis oversatt til norsk:

dødelige bivirkninger – bekjennelser fra en legemiddeldirektør

 


Anita og jeg har siste tre årene begynt å få igjen livet sitt.  Vi har de siste tre årene  opplevd så store helseforandringer at vi kan skrive ned historien vår med god samvittighet.  Når denne bloggen er ferdig nå i juni eller juli, gir vi den ut i bokform.  Da håper vi at andre også kan lese vårt manuskript og forstå hele bildet. I påfølgende kapitler vil det komme nye elementer du vil få gysninger av nedover ryggen, ting vi vet du også har opplevd og kan gjøre noe med.  Vent og se!


Kjenner du forresten noen som sliter med psykisk sykdom?  Vis dem bloggen vår og fortell dem at her er et eksempel på to mennesker som har blitt symptomfrie fra psykiske lidelser etter å ha hoppet av ‘pillekarusellen‘.  Fortell dem at det kan de bli også og at det ikke er så vanskelig som de helt sikkert tror.    Tusen takk!

 

Ikke glem å sjekke OPPDATERINGER!     » På gjensyn!»

 

Anita og Johnny