Oppdatert 13.06.2018  –   oppdater siden igjen før du begynner å lese!)

Kvelden kommer og vi går og legger oss.   Anita har ofte svært bekymret  dunket borti meg og sagt;  «Johnny – du må puste!»    Ja, jeg har hatt svært høy puls, jeg svetter og holder pusten til jeg nesten besvimer fordi kroppens eget alarmsystem er satt i høy beredskap og har satt meg ‘helt ut av spill!’  

Hva skjer?  Det kalles posttraumatisk stress eller traumer.  Her har du Lommelegen.no sin egen faglige forklaring: 

 

Dette er posttraumatisk stresslidelse – Lommelegen


Her er våre betraktninger til dette høyst merkelige fenomenet.  

SELVOPPLEVELSE FOR Å FORSTÅ

Det har gått opp for oss at traumer eller PTSD (posttraumatisk stresslidelse) er  lett å blande med andre typer psykiske lidelser.  Det har vi fått gjennom årenes løp, dessverre.   Denne lidelsen er vanskelig å forstå eller forklare hvis man ikke har eraring med det fra før, det blir litt som å sammenligne et grønt og et rødt eple for en som er blind. Dette kan fort resultere i at man  av andre mennesker blir behandlet i forhold til hva tilhøreren selv har erfart og forstår.   

 

HVA LIGGER BAK EN DÅRLIG OPPFØRSEL?

Det er viktig i forhold til dårlig adferd å finne ut hva som ligger bak. Er man en drittsekk eller oppfører man seg som en drittsekk fordi man er fysisk i ubalanse med påfølgende psykiske symptomer?  Eller er man en hyggelig og frisk person, men noe uvisst gjør at man tidvis mister litt fatningen? Det første eksempelet handler om dårlige holdninger, det andre eksemplet kan derimot handle om dårlig selvinnsikt grunnet koplinger i hjernen og kroppen som fungerer dårlig. Folk med personlighets-forstyrrelser oppfører seg derfor egentlig bare i et naturlig forhold til hvordan en ubalansert kropp og hjerne fungerer . Vi begge to er eksempler på at det er vanskelig å snu på vaner eller forandre oss selv før man forandrer kjemien i kroppens celler.  Det tredje eksemplet kan være PTSD.  Plutselig er det noe som skjer som gjør at man reagerer så sterkt.  Tidligere forsto vi ikke dette, nå vet vi hva det er og kan beskytte oss bedre hvis situasjonen oppstår.

 

FREKVENSSPOR – SPØKELSER =

TRAUMER / PTSD (POSTTRAUMATISK STRESS)

Tidligere i bloggen skrev vi veldig mye om frekvensspor i både hjerne og kroppen.  Vi syntes dette var vanskelig å forklare og sikkert også vanskelig for deg som leser, å forstå. Vi har tidligere tenkt at dette må være en del av våre tidligere psykiske lidelser.  Det er det åpenbart  ikke og vi tror du vil forstå det når du leser hva vi skriver.  Nettopp fordi svært mange (kanskje også deg) har selvopplevde erfaringer med dette og vil av den grunn se sammenhengen hvis du har lignende erfaringer.  De fleste snakker imidlertid ikke om dette til andre fordi det er så få mennesker som viser at de klarer å skjelne hva det egentlig handler om.

Det å ha evnen til å ‘stoppe opp‘ og se konsekvensen av en ting vi har erfart, gjør at vi mener vi nå bedre forstår uttrykket ‘frekvensspor‘.  Endel mennesker virker robuste og stødige.  Tydeligvis har de opplevd en del gode ting i livet, eller i det minste lært seg kunsten i å tenke positivt og rasjonelt når de møter utfordringer.  Endel andre mennesker har enten opplevd litt for mye vanskelige ting eller kanskje tillatt seg seg å la vonde opplevelser få lov å sette spor.   Slike spor eller ‘frekvensspor‘ er ofte negative spor, utfordringer blir til problemer.  Medikamenter kan også påvirke dette.  Det starter ofte med vonde opplevelser.  Siden hjernen har vanskelig for å behandle, sortere og destruere slike hukommelsesspor på grunn av blant annet medikamenter som har satt deler av hjernen ut av funksjon, så vil slike spor ligge der og komme frem som ‘spøkelser‘ når de får anledning.  Vi kaller det frekvensspor, men egentlig er dette biologisk sett – elektroniske mapper som inneholder informasjon som traumer eller dårlige minner.  

Vi kan sammenligne det med å sende en sms eller en mms eller film med mobilen.  Gjennom luften sendes et wi-fi signal i form av et radiosignal, en frekvens. Det flyr ikke bokstaver og bilder gjennom luften, kun frekvenser.  Men når dette mottas av en mottager, oversettes / transkriberes disse signalene tilbake til bokstaver og bilder og film.  Dermed kan du motta dine meldinger uten å tenke mer over det.  Sletter du disse meldingene, vil de fremdeles ligge der, men i et annet format – slik at man med litt ferdighet kan hente meldingen frem igjen.  Ser du hvor vi vil?   Slik er disse frekvenssporene i hjernen vår også.  En lyd, en lukt, et blikk, en berøring eller en smak kan åpne disse elektroniske mappene i hukommelsen vår og sette igang forskjellige kjemiske prosesser som igjen får frem bioelektriske mapper – vonde følelser fra fortiden.

PTSD stress er en litt underlig ting. Det utløses av ting rundt oss som vi ikke har kontroll over – selv om vi er i god fysisk og psykisk form. Det kan være som ‘troll i skapet‘ som plutselig dukker opp. Har man i tillegg vært psykisk syk og har et ‘stempel i panna‘ at man er det, kan det være en utfordring. Grunnen er at endel mennesker vil fortsatt se på deg som psykisk syk og vil behandle deg som dette. Har du en gang vært det og er blitt frisk igjen, kan tankeløse kommentarer stikke som sverdstikk og oppfattes som en traume, kroppen går rett og slett over i nødmodus, hvor du får økt hjerterytme, svetting, angst og svimmelhet. Jeg har selv opplevd dette mange ganger. Heldigvis forstår jeg nå bedre at dette ikke lenger er psykiske problemer, heller bare skygger fra fortiden som blir svakere og svakere. Jeg har blitt flinkere til å forstå og tilgi slike mindre taktfulle kommentarer fra folk som ikke tenker seg om.

Posttraumatisk stress er ikke en sykdom, men en type lidelse eller tilstand grunnet en traumatisk hendelse / hendelser som det tar tid å komme over.   Denne type lidelse er like viktig å ha fokus på som ernæring og strøm, fordi den forsvinner ikke uten riktig type behandling! 

  

IKKE DØM – HELLER FORSTÅ!

Psykisk syke mennesker eller mennesker med traumer gjør ofte rare ting. Friske mennesker kan og gjør også feil – hver dag.  Sånn er livet!  De feilene vi gjør har alltid en årsak og kan (mine egne erfaringer) oppfattes som at man er en mindre moralsk eller mindre åndelig person. Men det vi kan kalle dårlig eller upassende oppførsel er ikke alltid det folk tror det er. Dårlig adferd er selvfølgelig uansett upassende, men når man forstår bakgrunnen for det, er det lettere å tilgi og ikke tillegge dette mangel på åndelighet eller en slags brist i troen. Er man ute av balanse på grunn av forskjellige omstendigheter, er det allikevel ikke det  dette mennesket står for! Symptomet er kanskje av moralsk karakter, men hva er årsaken til adferden? Jeg (Johnny) har ofte sagt inni meg til folk som er mer opptatt av å dømme enn å forstå; «tilgi dem Far, for de vet ikke bedre!»  For man må enten ha hatt denne erfaringen  selv eller vært veldig nær en som har det for å forstå slike ting.  Et menneskesinn er mye dypere enn noen av oss tenker at det er. Etter å ha kommet så langt som vi har, er det blitt interessant å gruble over dette.

Ja, årsaken til en litt snodig adferd kan ligge en helt annen plass. Man kan være forgiftet eller feilernært, man kan lide av traumer eller andre ting som gir mentale forstyrrelser. I tillegg kommer en belastning som egentlig er unødvendig: Hvor beroligende er det å tenke tilbake på at hendelser som har skjedd i vår egen fortid, kan skyldes andres manglende dømmekraft eller innsikt, og som har vært med på å ødelgge navnet vårt og kanskje skape stor sorg hos våre nærmeste? Jeg har selv vært gjennom hendelser som har gjort at jeg skriver av erfaring hvor mye inkompetanse det finnes blant voksne folk som er raskere til å dømme enn å i det minste prøve å forstå – det er vondt!  Jeg tror også min kjære søster Maybritt kan skrive under på dette.  

Dette kan misforstås eller i verste fall ‘misbrukes‘ i andre settinger også.  En person har for eksempel begått en forbrytelse.  Han blir varetektsfengslet og skaffer seg en dyktig advokat.  Advokaten kaller inn en psykiater, som igjen forklarer retten at den tiltalte sannsynligvis var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.  Hvorfor forklarer ofte en psykiater en handling ut fra et kognitivt, psykiatrisk og mulig sykdomsartet perspektiv?  Fordi det er det han er utdannet til, derfor vil han ofte se etter detaljer og mønstre som leder til et svar som leder opp til å bortforklare forbrytelsen. 

En pastor, prest, imam, ect.  ser gjerne på samme måte en hendelse eller en adferd i et perspektiv de er gode på eller utdannet til.  Hva er faren med det?  At de ikke har fokus på de faktiske forhold, de ser ikke at dette handler om noe helt annet enn det de er gode på.  Det kan handle om dårlig moral, men det kan også handle om POSTTRAUMATISK STRESS!  Er det det sistnevnte som er tilfelle, bør man tråkke mye mer varsomt.  

Poenget er at begge grupper kan derfor komme i fare for å dømme ut fra sympomer, ikke årsak.  Selvfølgelig bør dårlig adferd få konsekvenser, men finner man ikke ut hvor årsaken ligger, vil gjerne den som rammes, få enda flere traumer.  Man ‘legger bare stein til byrden‘ som det heter.  Personer som har tillitsverv bør vokte seg så de ikke stigmatiserer et menneske på feil grunnlag.  Heldigvis finnes det mange dyktige ‘veiledere‘ med god innsikt i den generelle menneskelige natur, selv om det er forholdsvis  få som skjønner seg på traumebehandling. 

Det underliggende problemet handler kanskje egentlig om vonde opplevelser i livet som man aldri har fått snakke ut om eller få forståelse for, kort sagt – en fysisk stresslidelse som PTSD er.  Hadde ikke Anita og jeg hatt disse erfaringene, hadde vi heller ikke forstått dette.

God skjelneevne går heller ikke alltid hånd i hånd med alder, og man får heller ikke automatisk god skjelneevne i å se ‘den menneskelige faktor‘  bare fordi man blir utnevnt som en tillitsperson i en eller annen organisasjon.  Faren med slike utnevnelser er at man fort kan komme til å gå ut over det man egentlig har myndighet til, fordi man tillater seg mer enn man har innsikt i.  Dette skjer nok også i mange andre settinger enn nevnt overfor.

DE ER SATT DER FOR Å HJELPE, IKKE FOR Å GI OSS TRAUMER.

Å bli dømt uskyldig er veldig vondt.  Men når man  selv forstår at de ikke har evne til å forstå årsaken til at man er den man er, så mildner det på vreden.   Dette har lært meg selv å bli mer forsiktig med å trekke konklusjoner og dømme andre.  Det blir litt som med en person som raskt dømmes for noe han egentlig gjorde i nødverge.  Aktoratet fokuserer kanskje mest på symptomet, altså selve lovbruddet og danner seg dermed et bilde av personen  på grunn av det negative som har skjedd.  Negative følelser oppstår hos juryen, og en sak kan fort feiltolkes med loven i hånd hvis noen legger føringer i saken.

Personen kan derved fort stigmatiseres eller brennmerkes, uten å ha mulighet til å kunne gjøre noe.  Det er litt på samme måte med posttraumatisk stress.  Det er svært lett at konklusjoner trekkes før man har fakta.  Et godt resonnement jeg en gang leste i Bibelen, var dette;

«Den som først legger frem sin sak, ser ut til å ha rett, helt til helt til den andre parten kommer og spør ham ut.»  –  Ordspråkene 18:17    

Ja, man bør ikke trekke konklusjoner for raskt, selv om man hører det fra noen man stoler på; la heller uvissheten komme den tiltalte til gode.  


Jeg husker jeg leste om temaet overgrep og voldtekt mot kvinner etter at en av mine venner opplevde dette.  Svært mange kvinner opplever at når de i avhør og blant venner ikke blir trodd, så opplever de dette som et værre overgrep enn selv voldtekten. Altså politiet og deres nærmeste venner – de man tror man kan støtte seg mest til.  De svikter plutselig uten at man får mulighet til å legge frem saken slik den i virkelighet skjedde.  Hvorfor svikter systemet, menneskene man trodde man kunne stole på?  De har ikke selv erfart!  PTSD blir resultatet. 

En helt annen setting:  Anita fortalte om en familie hun kjente som var fosterfamilie for ei jente i 15-16 års alderen. Jenta var sterkt overvektig og syk. Det foreldrene gjorde var å gi jenta kun sunn mat, kjøpte en sykkel til henne så hun måtte sykle til skolen. Fosterforeldrene kjøpte aldri kommersielt godteri til henne, men lagde selv sundt godteri hjemme som hun fikk ta med seg på skolen. På kort tid gikk jenta ned i vekt og fikk det bedre med seg selv. Helt til noen på skolen meldte denne familien til barnevernet som en bekymringsmelding. Det resulterte i at barnet ble tvangsflyttet til en annen familie som gav jenta alt det som ble ansett som vanlig for en tenåring. Hva ble resultatet? Jenta ble overvektig og syk igjen uten at noen kunne gjøre noe med det.  Det barnevernet ikke skjønte, var at det var forstefamilien som gjorde det som var riktig. De gav barnet i tillegg  rammer.  Denne familien sitter igjen med PTSD overfor barnevernet, som tilsynelatende er de som skal være der for å støtte oss.  

Vi kan i samme slengen nevne en person i Anitas nærmeste familie.  Kona hans døde i midten av tyveårene av kreft.  De hadde da en skjønn liten gutt sammen på et par år.  Forståelig nok knakk den unge mannen helt sammen – knust av tårer og sorg over å ha mistet det kjæreste han hadde – mammaen til sin sønn!  Så han henvendte seg til barnevernet for å få litt avlastning med sønnen fordi han var så ‘langt nede’.  Det resulterte i at barnevernet tok avgjørelsen å flytte den lille gutten bort fra sin far til en fremmed familie i et annet fylke!  Tror du du barnevernet hjalp pappaen til å komme seg?  Eller tror du han fikk diagnosen PTSD?   

Å FORSTÅ HVA DETTE HANDLER OM, SETTER OSS FRI!

Følgende setninger har gjort mye godt for mitt ødelagte sinn – grunn litt på denne!

”TO FANGER TITTET UT AV FENGSELSVINDUET EN KVELD. DEN ENE SÅ SØLEN UTENFOR – OG SUKKET….. DEN ANDRE SÅ OPP PÅ STJERNENE – OG FRYDET SEG.” Har jeg sett ut av vinduet i mitt selvskapte fengsel, og oppdaget stjernene?»  

Se filmenFrihetens regn!‘  Tidenes beste film som har med ens egen innstilling å gjøre!

Dette handler mye om tankens kraft, hva vi velger å ha fokus på.  Fokuserer vi på fortiden vår eller fremtiden vår?  På grunn av bedre forståelse av mine egne erfaringer har jeg valgt å være fangen som selv vrir om dørlåsen i min egenskapte celle, jeg har valgt å se opp mot stjernene.  Alt for mange fokuserer på det triste i fortiden.  Da er det triste som tar overtaket i hjertet, det gror bitterhet og tidvis hat. Ingen rom for tilgivelse og vekst.  Det knyter seg i magen, man blir bitter på det mennesket man går og nager på, i tankene får man lyst å skade det mennesket man selv mener er årsaken til at man har det vondt.  Selvrespekten forsvinner, man får tanker om både drap og selvmord.  Jeg snakker om meg selv her, men jeg tror ikke jeg er alene om dette.

«Er du så opptatt av fortiden din og er bitter på de som har såret deg at du ikke ser alle de velsignelsene som ligger rett foran deg?»

Anita har også opplevd hendelser som har satt spor, vi har derfor fortsatt noen tegn på PTSD .  Allikevel; kunnskap om dette – hvordan kroppen fungerer i forhold til stressopplevelser, ernæring og strøm og det å være åpen om disse ‘spøkelsene‘ som posttraumatisk lidelse i sannhet er, har satt oss i stand til å reise oss igjen.  Vi kan sammenligne det med at vi har sittet i fengsel i flere tiår, i en liten celle – uten mulighet for å flykte, uten mulighet for å bli benådet.  Plutselig oppdager vi at nøkkelen til cella står på innsiden!  Det litt underlige er at vi forstår at den har vært der hele tiden, men vi har ikke sett den før! 

Spesielt siste halve året har vi begynt å se at døra har begynt å åpne seg til friheten der ute!

Nå i skrivende stund vet jeg at vi siste ukene har begynt å snakke om at vi begge to opplever glimt av total stillhet og mental ro inni oss.  Vi sover også historisk godt!


Noen få ord om Hvordan man kan forebygge eller fjerne PTSD:  

  • Finn en voksen person du føler deg trygg på og som er villig til å høre på deg uten å avbryte eller bagatellisere det du sier, en som du kan snakke åpent med uten at vedkommende nødvendigvis skal ‘fikse‘ problemet ditt.
  • Man må ut at ‘krigssonen’ / miljøet som skaper eller fremkaller traumen.  For mange er ikke det så enkelt, siden det er i hjemmemiljøet eller på arbeidsplassen dette skjer.  I ytterste konsekvens – flytt eller skift jobb. 
  • Prøv å bytte ut mennesker, venner og vaner som stresser deg – med nye venner og vaner.  Da bygger du nye spor, gode spor.  Sett av mer tid til å gå deg en rolig tur i skog og mark, alene eller med en person som du vet gjør deg godt. Gjerne en person som er flink til å ‘veie sine ord.’  Føl på stillheten og kjenn at roen i kroppen senker seg.   
  • Etter hvert vil du merke en dypere ro eller stillehet i kroppen din.  Da vil du forstå at fremgangen kommer. 

Denne oppdateringen har jeg skrevet av egen erfaring.  Det virker, og det er minst like viktig som å ha fokus på mat, strøm og livsstil generelt.  Svært mange har denne type lidelse, og flere blir det, spesielt blant de unge. Kjenner du godt etter, har du kanskje også noen slike ‘troll i skapet’?


Vi ser tilbake på disse tre årene med denne bloggen og vet med oss selv at vi klarte det!  Vi er for fullt på vei tilbake til livet og vet at tiden jobber ikke lenger mot oss, men med oss.  Vi vet at det ligger nye spennende ting og velsignelser foran oss, fordi vi var villig til å vente og også tåle at andre trakk på smilbåndet bak vår rygg.  Vi vet at på et tidspunkt er det disse menneskene som vil spørre oss om råd – fordi de selv en dag er like langt nede som vi var for tre år siden.  Da vil vi føle med dem og tipse dem om å lese bloggen vår, egentlig et hardslående dokument ingen kan benekte. 

 

«Takk, Anita, fordi du trodde meg og støttet meg – tross mine mange feil!  Og jeg priser meg lykkelig for at jeg var tålmodig med dine ubetydelige skavanker!»


Ikke glem å sjekke OPPDATERINGER!    På gjensyn!

 

Anita og Johnny